Juksesommer

Sola lurer oss. Jeg tar på meg t-skjorte og Thomas si joggebukse og kjenner den stekende temperaturen fra solen gjennom vinduene, men det er egentlig skikkelig kaldt og surt ute. Jeg merker det usedvanlig godt i det siste, hvor herlig denne tiden av året er, for til tross for at jeg ikke går skole nå, føles det fortsatt ut som en frisk start på ting og tang. Sommeren kjennes lang og innpåsliten ut i sin siste måned, og om man tar et dypt pust på kveldene  kjenner man lukta av vinter, den rene og kalde lukta av hvit snø og frost. Den dypfryste vinteren vi har her oppe i Nordland er faenmeg kald og jeg hater den akkurat da, men fy faen den er pen.

Mamma og lillesøstra mi er hjemme i karantene, haha, å kalle det "den nye influensaen" kommer aldri til å funke, vi lager alltid sånn "nøff nøff"-snorkelyder når vi refererer til det anyways.

I dag, har jeg fått sittet som moralsk støtte ved min kjærestes side mens han fylte ut skjemaene som etterhvert skal føre til at han kan bli blodgiver. Jeg har også fylt ut et organdonorkort, noe jeg ikke skjønner hvorfor alle ikke bare gjør, du er den absolutt eneste som ikke kommer til å trenge organene dine når du dør, og jeg tipper ingen har lyst til være holdt kunstig i live om du faller hjernedød om. Det er så enkelt som å plukke opp et donorkort fra brosjyrene som finnes på et hvert sykehus, skriver navnet ditt på det, og voilà. Gjemme det i pengeboka :3 Jeg har lagt ut nye bilder på fotologgen, av kattepus denne gangen også. Jeg tar veldig lite bilder for tiden, jeg gjør det, men pus er alltid søt. Tja, vi er ikke så glad i henne akkurat nå, for hun tissa i senga vår for noen dager siden, fy fy.