Bursdagsfest Dalselv 9/10/09

På fredag var det dobbel-bursdagsfest i Dalselv, lørdag dro vi derfra og hadde en jævlig fin dagen-der-på hjemme sammen, søndag besøkte vi Helene og Andreas, også så vi deilige nye Family Guy, Dexter, og House *ahhh ma noma nom nom*, og i dag var jeg i byen sammen med Helene. Der har du nøkkelordene, long story short, for deg som trenger det slik.

Selv synes jeg også det er plagsomt med blogginnlegg med så jævlig mye tekst hulter til bulter, slik at man bare ikke har sjangs til å filtrere ut det du er interessert i å vite fra det som bare lammer hjernen din totalt. Derfor synes jeg egentlig de fleste skulle hatt en liten summering av høydepunktene. Dessverre er ikke jeg en slik person, og liker kjempegodt å skrive hulter til bulter hvis jeg har noe å fortelle, og jeg synes den som faktisk får noe ut av det jeg skriver fortjener en hyllest. Nei, jeg er ikke særlig fan av å ha det oversiktlig eller seriøst. Hehe, ble jeg blank nå? Jeg prøver å huske fredagen, altså før festen, men.. Haha, nei, jeg minnes at vi var i byen og kjøpte hårfarge til meg, og jeg ble litt snurt at jeg måtte kjøpe den selv, ford jeg hadde ikke noe lyst til å bruke opp pengene mine på noe jeg trenger, jeg ville jo ha ting jeg ikke umiddelbart behøver, men meget gjerne vil ha, såå mye mer tilfredstillende å bruke penger på. Jeg minnes også at da vi kom hjem, sa Thomas til meg at nå hadde jeg èn time på å gjøre alt vi skulle gjøre før Ronny kom å henta oss. Èn time, fy faen, jeg fikk nesten hjerneblødning, jeg skulle farge håret, lage middag, spise middag, finne noe å ha på meg til festen, kle det på meg, tørke håret.. Det er alltid noe annet jeg må gjøre i siste liten også. Jeg farga faenmeg vettet av håret mitt, ergo, jeg var rask, mens jeg lot hårfargen virke, lagde vi wok til middag, og vi nøt den med nye episoder American Dad. Skyll, føn, kle på seg, fiks, og vi var outa' there, og Ronny måtte bare vente 6min ekstra, haha. Han hadde visst lovet å hente folk på tre forskjellige områder, akkurat samtidig, og det må han jo skjønne ikke går så jævlig bra, så vi ble henta til avtalt tid, måtte være med på å kjøre Are hjem en tur, før vi Helene og Andreas ble henta. I dalselv ble vi møtt med ballonger, partyhatter, og Happy Birthday-dekorasjoner i taket. Det var snitter og snickerskake og få, ja, punsj også, men jeg er både kresen... Og kresen. Skulle egentlig foretrukket  å sagt jeg ikke åt noe som helst, hadde det vært sant, jeg spiser bare ikke mat andre folk lager. Anywho, jeg åt faktisk litt kake. Aller først, var det bare meg og Thomas, Helene og  Andreas, Aki og Adrian, Ronny og Irene. Vi kjenner faktisk ingen single folk. Det var jo ei annen jente der, og sammen med Ronny kom Are, og en eller annen gang kom Tim, jeg fikk ikke med meg når. I mellomtiden hadde vi sittet og påbegynt forsvinningen av maten og kakene, det ble Toblerone kake også, det hadde jeg aldri smakt, og våget ikke nå heller. Etterhvert som jeg fikk påbegynt hvitvinen min, kjente jeg at det kan hende det er på tide at jeg finner meg noe nytt å drikke. Hva det skulle være blir for evig et mysterium, for det er en tapt kamp Thomas kjempet for i mine yngre år, uten lykke. Ohh, hihi, litt uti bursdagen ble det delt ut små glowsticks og utstyr til å lage armband hvis man ville, og det gjorde vi jo. Det ble slått av lys, og det var barnslige gleder i luften. Lillebroren til Aki var også tilstede i bursdagen, han var jo nå 15 underårig og Aki sørget for å ta "streng forelder" rollen da det ikke var noen sånn e tilstede den kvelden, og da de andre på festen spurte om han ikke bare kunne få litt, slo det meg at da jeg var hans alder hadde vi jo vært fulle i dette huset flere ganger allerede. Vi fikk mimret litt på det, jeg og Aki, mens lillebroren shotta hver gang vi ikke så på. Tre år har altså gått siden jeg sist festa i et hus, når jeg tenker på det. Thomas mente på at han ikke likte "store fester" for når det er mange på et sted, er det ingen som prater sammen, det blir bare en stor smørje av dårlig kommunikasjon, og det eneste naturlige å gjøre, er å splitte festen, noe som mer eller mindre skjedde av seg selv, fordi det var jo et stort hus. Jeg likte det jævlig godt, det er en fin flyt gjennom det huset siden man kommer ut og inn av stua uansett hvor man gikk hen. Vet ikke hvordan jeg bedre kan forklare en gangen fører til kjøkkenet-kjøkkenet fører til stua-stua fører til gangen- rundt og rundt-løsning. Faen, jeg er ikke helt god i hodet akkurat nå. Store fester er fine når man får lyst til å "tisse i kryss", hahaha. Da kan man komme og gå så mye man vil uten at noen merker det, håhå, nå har jeg det litt morro, men nei, vi ble litt busta uansett, men bare litt. Helene har jo, i anledning hennes plutselige rikdom, anskaffet seg et speilrefleks som hun hadde med seg på fest. Jeg har helt slutta med det, fordi jeg er så redd for å miste/ødelegge det i fylla, så jeg hadde med meg mitt gamle uttegna Sony crapcam som jeg fikk tolvårsgave, haha, som du ser her under, alle de svart-hvite bildene ble tatt av meg den kvelden der. Synes det funka veldig greit til festbilder, med tanke på at jeg har jo faen ikke blitz på speilrefleksen min, og fester er som regel dårlig belyste hos oss. Irene hadde vel også med kamera, så med oss tre, knipsende, ble det mye blitz i hytt og gevær. Den svære rosa hatten som absolutt alle prøvde, var faktisk vår bursdagsgave til Aki, haha, kun med den omtanke at den var fluffy og rosa. Sånnsett virker det jo ikke som en stor oppgave å kjøpe bursdagsgave til henne, den var jo morro. Sånn ca 1 1/2 hvitvinsflaske, to tobleronekakestykker, 1 av Helenes godteriposer, og en påbegynt porsjon makaroni til Thomas senere, kom det no flere folk til festen, ja. det var det jeg ôg tenkte, hva slags folk tar taxi fra byen klokka to om natta for å komme på fest i Dalselv. Tydeligvis ingen av betydning. Jeg lagde faktisk  to porsjoner til med makaroni til Thomas den kvelden, jeg føler at jeg er en god kjæreste og husmor, og han er en som spiser makaroni på fest, hahaha. Thomas og Andreas hadde planlagt å holde Adrian for jævelskap, fordi han hadde klagd på at vi alltid var de første som dro på fester (der han har overnatta). Først var visst planen å holde seg lengre våken enn han, men det utviklet seg til en klassisk "terror på han som sovner på fest"-quest, som endte med at de allierte Adrian. Denne tiden satt jeg  heller og prata skit med Helene i stedet. En av Ronnys glowsticks knuste, eller han knuste dem, man vet aldri med Ronny i fylla, og han fôr å tegna meg i trynet med den, jeg lyste ganske godt etter det, men fy faen så de smakte. Helene var søt og skrev  kjærestens navn på handa si med glowstickvæske, vi tok litt bilder av det, men de kom visst ikke med her. Vetta faen, hva mer, jeg drakk ikke så meget, men jeg husker ikke så veldig mye lengre enn det(og jeg så alikevell ut som et fylledass på bildene). Ronny spurte meg èn gang for mye om det gikk bra, jeg tror det bare er noe han starter samtalene med, men jeg bestemte meg for å være vanskelig i stedet, så jeg sa nei, og den samtalen endte i mordsnakk, på tull da, men akkurat alvorlig nok til at Ronny følte han måtte ro seg i land med å remse opp alle grunnene til hvorfor han ikke kom til å drepe meg. *ler inni seg*. Andreas var i bemerkelsesverdig godt humør, og det var noe vi alle komplimenterte han hele kvelden, som Thomas sa, det er faktisk sjeldent vi ser han så glisende som det på bildene under. Humøret hans reflekterte egentlig hvordan hele kvelden var, den var bare en stor, latterfylt kveld. Det var ikke før i seks tida at den første falt, det var vel Ronny eller så var det Are, de hadde i alle fall blitt dårlige. Vi ble litt overraska da vi så klokka seks, for ingen hadde sett på klokka en eneste gang, det er faenmeg luksus. Hihi, men vi skulle jo faktisk overnatte der ute, så jeg og Thomas hadde blitt utdelt eget rom og greier, men Helene og Andreas hadde lyst til å sove før resten av festen hadde, så de kunne liksom ikke legge seg der de hadde blitt utdelt plass, nemlig i stua, så de fikk nå lov til å sove sammen med oss på vårt rom. Da alle sammen begynte å sakte ta kvelden, rundt en sju tida tror jeg, delte Helene og Andreas en madrass på gulvet, mens jeg og Thomas lå  ovenfor dem ei knøttlita enemansseng som tilhørte lillebroren til Aki. Plutselig var ikke Helene og Andreas så trøtte likevel, og praten sto en god stund, før vi fikk så utrolig god overtrøtt humor at vi lo og flirte så vi fikk høre om det neste dag. Morgnen etter, skulle det visst være frokost å få, men fylliker som oss, var ikke til å få opp så tidlig. Nei, vi sto opp akkurat tidsnok til å dra hjem, og det er nå slik jeg liker det best i alle fall. Akk, ja, det var en fin fredag.