Voldsomt stygt vær.

Vi kjørte altså rett av veien. Det va'kke snakk om, bilen sklei bare sidelengs rett i snøskavelen, og stod der på tvers i svingen. Jeg måtte filme det, det var så glatt at når Thomas stod helt stille, gled han bare nedover. Det var fittekomisk, men ikke hjelpsomt for situasjonen. Opp Sagbakken kom vi oss heller ikke, et par meter fra toppen stoppa det bare opp, og jeg kunne ikke annet enn å sprette ut av bilen og gå resten av stykket hjem til meg. Du skulle sett meg, nei, egentlig håper jeg du ikke så meg, hehe, det var så glatt og så djupt vann, jeg var på tur å tryne så jævlig. Se for deg så nært bakken overhodet kan være trynet ditt, mens bena er strake, med ræva i været, og kroppen  bare fortsetter framover for å unngå faceplant - sånn var det. Jeg hadde latterkrampe resten av veien hjem, for det der skulle egentlig vært på film. Jeg greide meg trygt hjem, og jeg er imponerende nok ikke våt på føttene(!) Flinke Viking Goretex Fjellstøvler. På slike dager er det faenmeg lov å påstå man hater vinteren, for i dag kan ikke engang  naturen redde hvor et helvete det er å måtte gå og kjøre i dette føret. Uje, skal til Helene litt senere.